Se Omtaler og kundeerfaringer, Firmainformasjon
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
–
hovedtrekk i analysen
Studien presenterer anslag på investeringseffekten
i norsk næringsliv
av en reduksjon i
selskapsskatten,
utbytteskatten og formuesskatten.
Reduksjonene i de tre skattene er like store, målt i redusert
skatteinntekter. Vi tar ikke hensyn til dynamiske effekter av skatteendringen på skatte provenyet.
Å beregne effekter av skatteendringer på investeringer og ve
rdiskaping i næringslivet er komplisert. Studien må
anses som ett av mange bidrag til å forstå skattenes virkning på næringsvirksomhet i Norge. Fordi usikkerheten
er stor har vi gjennomført en rekke sensitivitetsanalyser.
På sikt er det
behov for mer forsk
ning før man trekke
r
endelige konklusjoner på dette temaet.
Rapporten fokuserer særlig på
investering
seffekter i ulike
deler av næringslivet.
V
i vurderer effektene av
skatteendringer i lys av bedriftenes alder, størrelse, næringstilknytning og lokaliseri
ng.
Når vi beregner effekten
av skattekuttene i ulike deler av næringslivet, legger vi til grunn at bedriftenes kapitalstruktur sier noe om hva
slags kapital bedriftene har tilgang på. Vi ser på norsk og utenlandsk egenkapital, tilbakeholdt overskudd,
frem
medkapital, offentlig kapital og annen kapital. Fordi skattene virker ulikt inn på kostandene knyttet til
bedriftenes bruk av disse typene kapital, påvirkes også investeringene i forskjellig typer bedrifter ulikt.
Oppsummering av hovedfunn
Våre hovedansl
ag
viser at en reduksjon i selskapsskatten har langt større effekt på investeringene i
næringslivet
i fastlands
–
Norge
samlet sett
,
enn tilsvarende endringer i u
tbytteskatten og formuesskatten:
En
1 prosents reduksjon i selskapsskatten
(det gir en reduksjon i proveny på 730 millioner kroner),
gir
en økning i realinvesteringer i næringslivet på 0,48 prosent for hele næringslivet.
Dette tilsvarer 1
334
millioner kroner.
Tilsvarende reduksjon i utbytteskatten gir en økning i investeringene
på 0,06 prosent.
Dette tilsvarer
156 millioner kroner
, eller 12 prosent av effekten av redusert selskapsskatt.
Tilsvarende reduksjon i formueskatten gir
også
en økning i investeringene på 0,06 prosent
, eller 12
prosent av effekten av redusert selskapsskatt
.
Dersom vi holder eiendomssektoren utenfor
i analysen,
blir effekten av en reduksjon i formuesskatten
betydelig større enn for en
tilsvarende
reduksjon i utbytteskatten.
De store forskjellene
i effekt
mellom selskapsskatten og de andre skattene
knytter s
eg i hovedsak til hvilke
investorer/eiere som blir påvirket av skatteendringene. Selskapsskatten treffer langt flere eksisterende og
potensielle investorer i norsk næringsliv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlig spiller utenlandsk
kapital en viktig
rolle, ettersom hverken endringer i utbytteskatten eller formuesskatten påvirker utenlandske
investorer direkte. En reduksjon i selskapsskatten vil derfor mest sannsynlig øke den utenlandske eierandelen i
norsk næringsliv, mens en tilsvarende reduksjon i
utbytteskatten eller formuesskatten vil øke andelen av norsk
personlig eierskap.
Et kutt i utbytteskatten har størst effekt på investeringsa
ktiviteten
i
unge
og små
bedrifter
.
Slike bedrifter har
liten mulighet til å finansiere prosjekter basert på opptjen
t overskudd eller utenlandsk kapital, og
det er større
sannsynlighet for at
eierne
ikke får benyttet skjermingsfradraget fullt ut
,
dersom eier må realisere tap på
investeringene
.
Kutt i f
ormueskatten har større
effekt
enn utbytteskatten i mange av
bedrifts
segmentene vi ser på. Et kutt i
formueskatten har
tydelig
effekt blant litt eldre
små
bedrifter med høyt innslag av norsk personlig eierskap.
Våre funn
kan indikere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å
stimulere ti
l økt entreprenørskap i næringslivet.
Erfaring med denne bedriften? Del din mening nederst på siden.
Se vår omtale policy for omtaleregler.
Din bedrift? Se våre presentasjonspakker
eller registrer din bedrift som grønn bedrift
For mer informasjon og roller, besøk Brønnøysund registrenenes enhetsregister (brreg.no)
Erfaring fra andre kunder og leverandører
OMTALE STATISTIKK FOR Lavere selskapsskatt gir økte investeringer
Opprett en gratis konto og få tilgang til å modere dine omtaler og øk troverdigheten på dine omtaler:
Har du allerede konto? Logg inn her
Lavere selskapsskatt gir økte investeringer var sist oppdatert: 21.08.2017 av System-
Siste oppdateringer for bedrifter finner du på Enhetsregisterets hjemmesider brreg.no
